Cuba

REISE DAGBOK – Fidel Castro Cuba


Dette vil være en annen reise, Han hadde aldri delt reise med så mange. Vi vil dele halvparten av turen.
Gruppereiser har fordeler og ulemper. En av fordelene er lagring av energi som er deler aktivitetene som skje, slitasje nivå personlig er lavere og arbeidet reduseres betydelig, hver bringer hans granitt sand. I tillegg er veien laget mer underholdende i godt selskap. Det er også sant at kostnadene er mindre, alle er delt. Reiser i en gruppe du kan få tilgang til alternativer, som Bilutleie, på Cuba er det ganske dyrt.



Selv om ikke alle gruppereiser er bra, Du må godta dem interessante steder å besøke, veien videre,… som er må velge økte følgesvenner ikke generere konflikter unødvendig. I mitt tilfelle kunne ikke dem ha valgt bedre, Vi deler hobbyer og fleksible med ruten å følge og steder av interesse. Gracias chicos por compartir vuestro viaje conmigo.


 


Nos espera Cuba, una isla anclada en el tiempo desde hace más de cincuenta años, Jeg ønsket å se det før ankomst massiv av dem amerikanske.
Den første oppdaterte informasjonen jeg får er at av Herren sitte ved siden av meg på flyet. Noen ganger reiser til Cuba til noen familie som trodde mangler. Les acustumbra å bringe mat og klær.


 


Bare gå til taxi fra flyplassen til Havana gjør meg vet hva er dagens situasjon av cubanske folket, vennlig taxisjåføren forteller oss at : “ Hay gente que está deseando que lleguen los americanos para comerse un buen filete “, de esta graciosa manera nos introdujo en la realidad cubana y el sentimiento actual de muchos cubanos.


 


En La Habana comimos unos bocadillos en la calle, de “ cerdo apaleado “ y salchicha, era casi como comer pan con pan, poca carne y un pan que siempre parece estar seco. Comer como turista es completamente diferente, disponen de un abanico más amplio de alimentos, Siden vi har flere kjøpekraft. Når cubanere spiser hjemmefra gjør det mest for en eller to CUC, et par dollar mer eller mindre.
De har to mynter, nasjonale vekten og konvertible valuta eller såkalte CUC, som bruker turister og lokale om hverandre, Selv om noen steder bare utlendinger kan betale prisen CUC, fremfor alt i steder turist, hvor konverteringen av en valuta til en annen gjøre det i forholdet 1 VEKT = 1 CUC , som en priori synes å være en svindel, pero sigue siendo barato para el turista si opta por adoptar su estilo de vida, aunque la calidad de los productos y servicios es menor.


 


A muchos cubanos no les basta con trabajar legalmente, deben buscarse algunos trabajitos extra, fuera de la ley; utilizar la picaresca está a la orden del día. Como por ejemplo los trabajadores de las aduanas, algunos dicen que “ entre col y col se les pasa una lechuga “, una práctica que a veces deben practicar los cubanos para llegar a fin de mes.


 


Produktene som tilbys for befolkningen i butikker og utsalgssteder kan telles med håndflaten av hånden og tendens til å være lik. Butikker synes å åpne ved hobbie, de er store bedrifter som tilsynelatende synes å være tomme fordi utvalget av produkter som tilbys er sterkt redusert, er recuperarn av noen katastrofe nylig og hadde problemer med forsyningen. Faktisk annonsere bor i denne situasjonen mer enn femti år. Solo se llenan a principios de mes.


 


Trabajar para el estado resulta extremadamente contraproducente. Los funcionarios se hacen cargo de quioscos, carnicerias, son chóferes, médicos,… El trabajo medio de una persona que regente un quiosco oscila los 15 CUC al mes, este salario conduce a comprar poco y consumir productos de baja calidad, como los cigarrilos criollos, que ellos denominan “ rompepechos “.


 


Hay una abanico de productos criollos de bajo coste y de fabricación propia, como el ron embotellado en envases reutilizados. También hay juguetes como los de la imagen superior.


 


La población de Viñales, juntamente con Varadero se ha convertido en el lugar turístico por excelencia, se visitan los mogotes y se pasea a caballo por el valle. Recomiendo contratar a los dueños de los caballos directamente, los intermediarios se lleban la mayor parte de los beneficios sin hacer nada.


 


Aunque la zona es la segunda más turística de la isla, después de Varadero, conserva todo su encanto. Det er et miljø magiske miljøet til jineteros av hester, landskapet... Verdt det straff bo et par dager.


 


På ruten kan du besøke en fabrikk for ren organisk, uten kjemikalier, uten merking noen fordi de sier at for forbruk eier, Selv om hver har sin historie til bekvemmelighet, åpenbart er et salg av ren ikke regulert av regjeringen, salg av ren og ron figurtypen uregelmessig er en svært lukrativ virksomhet.


 


Del av den rene uten etikett og andre replikaer med etiketten for smugling, også er den berømte Cohiba autentiske, halv pris som av øya i på salg på offisielle butikker. For øyboerne fortsatt å være et produkt økonomisk dyrt fordi er skjebnebestemt til å eksport og er regulert av staten. Befolkningen kjøper ren for andre merker "laget på Cuba" til priser populære og god kvalitet.


 


Er en god idé å spasere gjennom landskapet og besøke bøndene, umiddelbart åpne dørene, som fleste cubanere.


 


På måten gjør de vanligvis en stopp ved caves. Er et sted interessant fordi ikke utnyttes, ingen lys av farger eller gatewayer, turen er utført med en lommelykt og ta forsiktig å ikke gi er ingen headbutt.


 


Ble det første tilbakeslag av turen. Å gjøre tok dem kofferter raskt en lader for gamle batterier Canon. Busqué un cargador por toda la isla y os puedo decir con total certeza que si os pasa lo mismo no os molesteis, tid ikke har fra ingen i alle øya. Heldigvis fungerer hjernen til rush når behov og det slo meg en løsning. Jeg skal forklare hvordan å lade batteriene EP-E6 med gamle Canon BP-511 batteriladeren.


 


Bare trenger du elektrisk og en lue med vann. Som vist i bildet ovenfor, to kabler van av laderen til batteri og to andre kabelen elektrisk, respektere polaritet, deretter vil kabelen bli med negative symbol med negative og positive med tilhørende.



Oppfinnelsen fungerer ikke hvis er ledningene som går i vannet plugg hverandre, lys er ikke på og batteriet overfører ikke elektrisitet. Tråder som introduseres i vann trenger noen materielle halvledere, da kan vannet erstattes av andre materiale eller lignende motstand. I dette skjemaet vil fungere til perfeksjon, Det fungerer også godt den røde indikatoren som viser at full oppladning har vært.


 


Ikke kunne forlate anledning til å besøke landsbyen fisket porten håp. Et vakkert sted, rolig og folk vennlig, Selv om noen blir litt sprø å se utlendinger siden det ikke er normalt skal vises.


 


Ikke er mulig å få tilgang til området i forsendelsen, er militarisert og begrenset fiske, nødvendig spesiell tillatelse fra staten kunne fisk. Alt er regulert her, Selv om dette også har en positiv side, unngå fiskeriressurser med kontrollert forbruk, Det beskytter økosystemet og beholdes dem ressurser for generasjoner senere, blant andre dyder.


 


Landsbyen er veldig vakker, med liten kolonial hus igjen fra Guds hånd, uten noen form for vedlikehold. Du kan få konfortabelt, hvor kan du chatte med lokalbefolkningen, at du raskt sette dag nasjonaldag.


 


Hvis du har tenkt besøk nyte Cayo Jutía anbefaler jeg av reisen, Selv om noe accidetando er en virkelig vakker reise, å ekko å se gamle biler sirkulere mellom palmer, en perfekt post cubansk.
På veien kan du besøke fyret ( snart bygge en til side ). Fra en dag til en annen kan merkelig du få til det, brukes til å hjemsøke noen lukker. Uansett, det er ikke tilrådelig, ganske svekket.


 


Ved fyret er det en vakker mangrove sump. På slutten av veien finner du en ren strand, med en restaurant og en strandbar. Også gutter og jenter på jakt etter "cordon". For de utlendinger er les samtaler av dette skjemaet, Dette ordet betyr også penger, startet spontant bruke flere unge mennesker og spre bruken.


 


Pinar del Rio veien stoppet ved en liten landsby kalt Martin Llera, et sted med blokker av rektangulære bygninger og Pro revolusjon malt. Slagord, tegninger og revolusjonær propaganda er overalt.


 


De Foto synes en plakat pubilicario Hollywood annonsere den neste filmen Indiana Jones, Når i virkeligheten tegnene som er : Che Guevara, Camilo Cienfuegos og Julio Antonio Mella.
Friske opp til revolusjonen, De forgude tall som Fidel, Raul, José Martí,… revolusjonære slagord som «sammen vi skal overvinne» eller "over the revolution" er felles, Når min forståelse allerede er utdatert, revolusjonen skjedd allerede, allerede utløpt, allerede har "friheten", De synes å være forankret i fortiden, Det er ingen fremgang, gjør mer enn femti års uavhengighet. Som oppnår regjeringen med denne politiske scaremongering? ? selvfølgelig, til min forståelse, rettferdiggjørende sine prestasjoner i kraft, fortsette med din regimet unødvendige militære, de forfølge en utdatert ideell som stadig tilpasses til den allmenne politikken nabolandene.


 


Du kan også lese nysgjerrig slagord søker å indoktrinere, som for eksempel "være er den eneste måten å være gratis". Eller signert av Raul Castro "vie oss med beskjedenhet og uten fanfare, hvert som i den siden det samsvarer, til samsvar med daglig og streng av plikt. Jeg tror at det er nøkkelen til å overvinne ! “ . Det synes at meldingen er klar, er en oppfordring til rekkefølgen, Les sier til befolkningen som er bekymret for sine gjøremål, være ydmyk, uten aires storhet og ifølge loven. Jeg antar som allerede styrer vil omhandle Raul og hans seguito, andre som ikke forstyrr. Kurset ledere ber fortsette sin politiske inmobilismo, de er ledere, heltene, Ingen andre har rett til å være. Deretter sier mottoet "det er nøkkelen til å overvinne", og jeg lurer på... som må overvinne, de er i krig ?.


 


Av veien stopp i Santa Lucia, en liten landsby i trinn, med gamle hus av tre og folk vennlig, ideelt å lade.


 


Cienfuegos har en vakre historiske sentrum. Jeg anbefaler å laste opp noen av terrassene rundt José Martí parken for å se en vakker solnedgang og drikke. I gatene som omgir sentrum noen ganger hører kan være levende musikk i en avslappet og hyggelig atmosfære.


 


I bildet ovenfor viser jeg vanlig dusj kreolsk. Blomstene er innredet, Åpenbart, men resten er en prestasjon energieffektivitet og ressurser. Plasten av hvor forlater vannet har en motstand som varmer vannet umiddelbart og en ring å velge temperaturen. Ikke alle kjeler eller andre enheter som stykke plast med motstand og regulator. På veggen er bryteren, overbelastningsbryteren å slukke eller skru på dusjen. Etter cubanske har ingen dødd electrocuted.


 


Vi kan ikke overse en landsby kalt Aguada de passasjer, Det virket morsomt og når besøk du la oss boqueabiertos. Det så ut som et nordamerikanske folk i 1950, Hvis du planeais går det be om den sentrale og rådhuset.


 


Enig med 40-årsdagen for kommunen og rådhuset var feiringer. Som jeg utsatt å invadere personvernet til dem kunne andre ikke motstå meg å gå inn i rådhuset. Jeg ga tid å ta noen bilder, som jeg vise over. Av ulykke skal det være et arrangement regjeringen forbød jeg fortsette å ta flere bilder.


 


Veiene er full av leverandører tilbyr ulike produkter, for eksempel som frukt er velsmakende anon, det minnet meg om spesielt andre frukt, er durian, men flere små og uten lukten.
Finner vi også typiske matboder med sin meny "minimalistisk" mat , alle vendenlos samme, brød med egg eller skinke, søtsaker og juice, spesielt deilig er guarapo, sukkerrør juice. Også utsøkt er tamarind juice.


 


Santiago de Cuba og Viñales, liten befolkningen i Trinidad er en av de rettene sterk for turister. Selv om mange turister, tid er helt bærekraftig, et vakkert sted å tilbringe et par dager og nyt levende musikk og dans, helt gratis i sentrum av byen.


 


Rundt Trinity Valley de los presenteres Ingenios, med landsbyer å besøke, men spør først fordi noen er begrenset til turister, for eksempel landsbyen Pitajones. Så snart det vises noen regjering ansvarlig de ikke vil la deg ta bilder og vil følge deg overalt. Bildet ovenfor tilsvarer apoteket landsbyen.


 


Kommer til Trinidad er kan nyte en flott utsikt over Massif Escambray, et område fjell der det regner ofte og som gjemte midlertidig sted for Che.


 


Sukkerrør ble dyrket i dalen de los Ingenios og slaver ble tvunget til å jobbe opp til konsumpsjon. De som ikke fanatisk les angi straffene som kjeden med vekten som jeg vise i bildet ovenfor, Debian arbeidet med henne og alltid sette llebarla. Det kan øke med hendene, men veldig-veldig tunge, umenneskelig.
Du kan besøke en sukker i Sitio Guaimaro, nær Trinidad.


 


Konvertere med en gutt som stolt sier arbeider for innenriksdepartementet. Den viser meg Nokia-telefonens fargeskjerm, en av de første modellene, Her er noen av samtalen :


Han – Vakre sannhet? ?
Jeg – Hvis det er hyggelig
Han – I sannhet det ikke bruk å ringe, har ingen SIM-kortet, det bruker å se på tiden og de tingene.
Jeg – Er det dekorative deretter
Han – Du visste se hva bakgrunn har ? Fisken flytte.


Jeg spurte ham om det var regjeringens intensjon om å ha en skjeggete befolkning, Siden ikke selger blader av barberhøvel for enhver bedrift. Jeg har dem kjøpe i gaten, eller har venner militære at dem gi en som det kollektive er subministran.

 


Volvemos a La Habana para iniciar una nueva etapa del viaje, parte de mis compañeros de viaje regresan, no sin antes visitar La Habana Vieja. Parece estar todo bajo construccion, con calles levantadas y canales excavados en el las calles, como si de trincheras se tratasen. Aquella noche al conductor de un autobús se le ocurrió cruzar una de esas calles en mantenimiento, supongo que fué la idea más descerebrada que tuvo en mucho tiempo. La máquina avanzaba lentamente, dando bandazos de un lado a otro, parecía que iba a tumbar en cualquier momento. Llegó a un punto que no pudo avanzar más. Este tipo de locuras són habituales, como por ejemplo pasearse por sus calles a las cinco de la madrugada arrastrando un carrito con unos altavoces y la música a todo volumen.


 


La Habana vibra a todas horas, incluso de noche las calles están llenas de gente con sus tareas o niños jugando.


 


En el país hay gente que ahorra durante meses para comprar un libro que desean leer. Aunque también hay algunos que gozan de buena salud económica, con ordenadores y televisores planos, pero no es lo habitual, normalmente la población con mayores recursos son artistas reconocidos o gente que trabaja con el turismo.


 


El tren de La Habana a Matanzas es el único que podemos pagar como si fuéramos locales, por el mismo precio que pagan los Cubanos, en este enlace se puede leer el artículo entero sobre el tren Hershey.


 


Por suerte o por desgracia en el tren Hershey hubo una avería en el subministro eléctrico entre Canasí y Matanzas, la previsión de reparación era de dos horas. Lo mejor fué visitar el pueblo de Canasí para posteriormente buscar un transporte alternativo.


 


Canasí es un pequeño pueblo con encanto, fuera de las rutas turísticas, sin buscavidas que pidan nada.


 


Charlamos con la gente y conocimos la cría de gallos de lucha. Los cuidan a diario, con esmero. Cada uno de ellos puede costar 400 CUC.


 


Matanzas es una población tranquila, con una bella primera linea de mar, bien merece una visita.


 


Hay una gran actividad artística aquí. Venden todo tipo de arte a EUA , incluso esculturas, las cortan y envían a Miami, donde las vuelven a reconstruir y las funden en metal.


 


Asistir a un partido de béisbol en Cuba es una de las actividades que meren la pena. Aunque no recuerdo exactamente si fueron cuatro o cinco las horas que duró el encuentro. Se vive de forma muy efusiva, a veces demasiado. Actualmente el equipo de Matanzas es el mejor equipo de “ pelota “ del país.


 


Conseguí ponerme en contacto con el director técnico del equipo, me permitió acceder a los vestuarios de los jugadores y tomar algunos retratos, acompañado con un responsable y con la promesa de no entrevistarlos, los jugadores de élite están protegidos.


 


El jugador de la imagen superior es una joven promesa del equipo, hijo del director deportivo y futura estrella de Matanzas.


 


Nos dirijimos a San Miguel de los Baños, fué famosa por sus aguas sulforosas, pero la falta de mantenimiento por parte del estado propició su decadencia y posteriormente el cierre. En la actualidad si se pide permiso al vigilante se puede visitar. El agua apesta a huevos podridos, pero no sabe mal, tiene un gusto muy particular. Los vecinos llenan garrafas enteras de agua para su propio consumo.


 


La visita a San Miguel vale la pena, el atractivo está en su estilo de vida fuera de los circuitos turísticos actuales y en su simpática población.


 


En la visita al pueblo una adorable viejecita nos tendió una emboscada, al vernos llegar por el camino tendió sus redes para capturarnos. Ya en su casa nos explicó la historia del pueblo y de paso la historia de su vida. Una mujer y un pueblo cariñosos.


 


También tienen una piscina, que por alguna razón vacian en invierno, supongo que por el clima, aunque yo estaba sudando de calor.


 


La pequeña ciudad de Camagüey merece una visita, es fotogénica y la gente agradable, con algunos lugares pintorescos.


 


Los trabajadores por el estado, que son la mayoría de los cubanos, cobran lo mismo si trabajan o hacen el vago, les da lo mismo venderte un zumo de frutas o quedarse mirando las moscas, el sueldo va a ser el mismo, así que todo va con calma aquí, sin prisas.


 


Tambien merece una visita el cementerio municipal.


 


No podía irme de la isla son visitar la primera ciudad fundada por Cristobal Colon, la visité después del paso del huracán Mathew, todo lo que ví y aprendí en Baracoa está en este enlace.


 


En este tramo del viaje puse a prueba el equipo, no podía quedarme en casa aunque las condiciones fueran adversas. Primero una ola pegó demasiado fuerte y mojó la cámara, que apagué y sequé enseguida. Había una intensa humedad y algunos botones no funciobanan correctamente, pero no podía detenerme ahora. Estaba en camino de visitar un barrio de Baracoa ubicado en el monte. El suelo estaba enfangado y por desgracia empezó a caer un intenso chaparrón a medio camino, sin lugar para resguardarme. La cámara se volvió a mojar, pero por suerte siempre llebo bolsas de basura encima, la puse dentro.


 


Acabé en una cabaña charlando con unos simpáticos lugareños. A mi regresó volvió a caer intensamente, los caminos eran rios de agua, yo empapado de pies a cabeza, esa noche soñé que ponía en el equipaje de viaje el chubasquero más grueso que tengo.
En estas ocasiones es normal que los objetivos queden empañados por dentro. Lo mejor es sacar las baterias y ponerlo todo a secar, a ser posible al sol. Normalmente a las 24 horas todo vuelve a funcionar a la perfección.


 


Visito un clásico de las rutas turísticas de la isla, Santiago de Cuba. Me decepcionó, esperaba algo más de esta histórica ciudad. La caza de turistas parece ser un deporte aquí. Por la tarde fuí a visitar la sala de música donde dicen que nació “ el son cubano “ , a los cinco minutos de estar sentado tenía un señor al lado insistiendo en que comprara una botella de ron, también había una chica al lado de sospechosas intenciones que me quería sacar a bailar y justo delante se había instalado el guitarrista con su sombrero de propinas apoyado en mis piernas sin despegarse de mí. Me acorralaron en un momento; evidentemente me levanté y salí por la puerta de aquella “cuna del son “. Los turistas son interceptados por los buscavidas, intentando sacar provecho de cualquier manera.


 


Lo mejor de Santiago son sus estrechas calles, perderse por ellas sin ningún rumbo en concreto.


 


Huyendo de la turística Santiago fuí hasta Cayo Granma. El pescador no me quiso cruzar hasta la isla, tenía miedo que la policia le confisque la embarcación, tienen prohibodo cruzar a turistas. Tuve que esperar el barco comercial.


 


La pesca está restringida por el gobierno, los pescadores furtivos esconden las barcas, fabricadas por ellos, entre ramas y arbustos las dejan completamente camufladas, cuando se pone el sol algunos se aventuran a la pesca.


 


También conocí a uno de esos simpáticos personajes que tanto abundan en Cuba. Este gran pescador me contó que vinieron unos italianos a rodar un documental de su vida, estuvieron siete dias con él, le pagaron nueve euros.


 


Cayo Granma es un bello lugar para visitar, con gente amable para conversar. Si quereis llegar al lugar desde Santiago es tan fácil como preguntar por “ las máquinas “ o camiones dirección a Cayo Granma. El camión es un transporte común en la isla. Se fabricaron para transportar mercancías pero los adaptaron para el transporte de personas. Hay poco lugar para sentarse, se viaja especialmente de pié y apretujados, como sardinas en lata.


 


Las Tunas está situada en la parte central de oriente, acostumbra a ser un lugar de paso para los viajeros, sin mucho que ver, a menos que se celebren los carnavales, como fué mi caso. Hay muchas actividades en el centro, musica, bailes, juegos…


 


Ah ! , también hay asados de cerdo, que cocinan durante horas.


 


Las calles se llenan de vida durante varios dias, con actividad hasta la madrugada.


 


Santa Clara es uno de esos lugares que se puede obviar facilmente, a menos que seas fan devoto del Che Guevara y quieras visitar su mausoleo o alguno de los monumentos que la ciudad le dedica.


 


También se puede huír de la ciudad con una breve visita a la Loma del Capiro.
Mi intención es visitar visitar dos pequeñas poblaciones al este de Las Tunas. Caibarien y Remedios.


 


Caibarién se llena de gente en verano, turismo de sol y playa, pero en temporada baja se adormece y se puede visitar tranquilamente, sin prisas.


 


Caibarién no es una localidad bella ni por asomo, pero tiene muchos negocios interesantes, anclados en el tiempo.
anti


 


El hotel con restaurante de la imagen superior, ubicado en el centro del pueblo perteneció a un adinerado empresario que donó varios edificios a la comunidad, entre ellos el actual centro médico de salud.


 


La gran atracción de esta zona de la isla es la villa de Remedios. Es un lugar muy fotogénico, ideal para pasear y hacer algunas fotografías.


 


Las calles están llenas de vida y de lugares tan peculiares que os transportaran en el tiempo algunas décadas.


 


No podía irme sin visitar más a fondo el centro neurálgico de la isla, La Habana. Quería descansar unos días antes de iniciar otra etapa en Lanzarote, una isla de otro mundo de la que más adelante colgaré las imágenes.


 


La Habana es caótica, llena de vida, un buen lugar para conocer de primera mano la actualidad en la isla. La capital me recordó a Sarajevo en tiempos de guerra. Muchos edificios están apuntalados y las calles totalmente abiertas, una ciudad en en construcción sin fecha de entrega.


 


La población cubana es muy diversa, desde blancos con ojos azules a mestizos o negros, todos mezclados. Hubo una llegada masiva de españoles, sobretodo de las Islas Canarias y Galicia y población africana del Congo, aunque también tienen influencias de los piratas ingleses, los indios americanos, chinos,… y por supuesto la población originaria de la isla, los taínos.


 


Me escapé de la ciudad para visitar la sagrada iglesia de San Lázaro, en El Rincón, un lugar muy visitado por los peregrinos.


 


Ya se acerca el final de este viaje del todo inesperado, no era mi intención viajar a esta isla criolla este año, pero el tiempo aprieta y la edad de Fidel era avanzada. Estoy muy contento de ver con mis propios ojos la realidad cubana, uno de los últimos países socialistas que no han sucumbido al capitalismo.


 


Casualidades de la vida, cinco días después de abandonar la isla falleció Fidel, a la edad de noventa años. Mi intención era visitar Cuba antes de la muerte de Fidel, conocer la isla que él governó y transformó segun sus ideales durante muchísimos años. Cumplí con creces mis expectativas y mi deseo de visitarla en la era Fidel, me esperó antes de irse definitivamente. Aunque se notará la ausencia del gran líder sus ideales van a permanecer en la historia cubana.


 


Podéis ver todas las imágenes a pantalla completa en el apartado de Fotografías.